Brannen var katastrofal og la store deler av sentrum i ruiner. Men opp av asken vokste det opp en moderne by, inspirert av sentraleuropeiske byer, med rette gater, tettbygde kvartaler, enhetlig byggehøyde og fasader inspirert av historismen. Skien fikk også sin del av Beaux-Arts arkitekturen som var i full anmarsj i Europa og USA på den tiden. Dette var store symmetriske bygg med rike detaljer som ofte ble brukt for å uttrykke makt og eleganse. Eksempler på slike bygg i Skien er Festiviteten, Skiens Sparebank og Skien Rådhus.
Selv om mange bygninger og fasader er endret opp gjennom tiden, er gatestrukturen og mange av bygningene godt bevart og gir et tydelig bilde av Skiens byplanlegging etter 1886. Neste gang du befinner deg i Skien sentrum kan du tenke på at mye av det du ser er ganske autentisk med det dine foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og kanskje til og med tipp- og tipptippoldeforeldre så hvis de spankulerte rundt i Skien sentrum i tidligere tider.
Bildet viser de ekstreme ødeleggelsene av bybrannen. Til høyre i bildet ser du fasaden til Christiankirken som stod ferdig i 1783 på tomta der Handelstorvet er i dag. Kirken var oppkalt etter den Dansk-Norske kongen Christian VII. (Foto: Telemark Museum)
Kvelden 7. august 1886
Det hele begynte en sommerkveld i 1886. Samuel Lindblom, en svensk dreiersvenn på 42 år, sjanglet oppover Prinsens gate i Skien, midt inne i Skien sentrum. Han forbannet seg selv for nok engang å helle i seg mer alkohol enn godt var. Den siste drammen var helt unødvendig. Den siste ølen også.
Samuel hadde bodd i Skien i tre år nå, og var sånn passe godt fornøyd med arbeidet som dreier hos snekker Peder Anderssen. Lønna var ikke all verden, men for bare fire kroner i måneden fikk han lov til å bo på i verkstedet hos arbeidsgiveren sin i Prinsens gate. Praktisk nok sov han i det samme rommet som han jobbet i om dagen. Foruten en dreiebenk og to høvelbenker, var det en ovn i rommet. Seng hadde han ikke, men han samlet sammen sagflis som han sov på. En stol hadde han forresten også, for etter at han hadde kreket seg oppover trappen og inn på rommet, denne sommerkvelden for 139 år siden, sank han ned i en stol, tok frem pipen sin og tente den. Etter det husker han ingenting. Ikke før han våknet noen minutter senere av en intens varme. Da brant det ganske heftig inne på rommet, såpass heftig at det var umulig å slukke. Og denne brannen viste seg å bli vanskelig å slukke, selv for kommunens brannstyrke som ble etablert 18 år tidligere.
Brannen, som begynte som en liten og håndterbar brann hos snekker Peder Anderssens gård i Prinsens gate, ikke langt fra der Handelstorvet ligger i dag, tok med seg nesten hele midtbyen og Hjellen. Totalt brant 244 bygårder ned til grunnen, fra Lunde i vest, Brekkeberget i øst og helt ned til vannet. Kirken og rådhuset var også blant de totalskadde bygårdene.
Bilde av Skien sentrum før bybrannen i 1886. (Foto: Telemark Museum)
Bilde av den nye hovedgata, Henrik Ibsens gate, med den ikoniske nye kirken i bakkant. (Foto: R. Nyblin / Telemark Museum)
Oppbyggingen
En by i ruiner gir muligheter, og i Skien fantes det både optimisme, investeringsiver og politikere som var villig til å satse. Ny kirke ble reist på høyden ved Lie, og på hver side av kirken og Kirkegata ble det anlagt gater (Liegata og Kverndalsgata) som sammen med Ibsenparken nærmest danner en pilspiss nedover mot den nye hovedgaten Henrik Ibsens gate. Henrik Ibsens gate ligger omtrent der Prinsens gate lå før bybrannen, og den strekker seg de 230 meterne fra Ibsenparken og ned til Bryggevannet.
På hver side av denne aksen kan man tydelig se hvordan byen brer seg utover til begge sider som et rutenett. Dette var helt i tråd med moderne byplanlegging, hvor det ble lagt opp til kvartaler på maks 4000 kvadratmeter og 12,5 meter avstand mellom kvartalene.
Selv om den nasjonale murtvangsloven i byer først ble vedtatt etter den store bybrannen i Ålesund i 1904, valgte man i Skien å bygge opp igjen sentrum utelukkende med murbygg. I tillegg skulle inntil 10 mål innenfor bykjernen anlegges som åpne plasser, og dermed fikk vi Ibsenparken, Rådhusplassen, Minneparken og utvidelse av Handelstorget. Nye Skien sentrum ble dermed til en moderne by.
Selv om mange bygg i Skien sentrum har blitt revet og ombygd i ettertid, så er mange bygninger og strukturen med rutenettet av kvartaler blitt beholdt. Det gjør Skien sentrum helt unik.
På bildet ser du tydelig pilspissen som danner seg syd for Skien kirke og peker ned mot den nye hovedgaten, Henrik Ibsens gate. Du kan også se hvordan byen brer seg utover som en moderne by på denne tiden. Rett over Ibsenparken kan du tydelig se praktbyggene Skiens sparebank og Festiviteten. (Bildet er hentet fra 1881.no)
Arkitektur
Mange av byggene i murbyen fortjener å bli nevnt. Foruten et flott rådhus og en misunnelsesverdig kirke, kan vi blant annet nevne kulturhuset Festiviteten og Skiens Sparebank som ble oppført som signalbygg på hver sin side av Kirkeveien rett ovenfor Ibsenparken.
På Wikipedia står det at Murbyen i Skien «er preget av sentraleuropeiske forbilder med bygårder i tette kvartaler, rette gater og enhetlig byggehøyde. Fasadeutformingen er preget av historismen, der elementer fra tidligere epoker som gotikk, renessanse og barokk gjenbrukes.» Mye av grunnen til europeisk tilnærming er at de fleste arkitekter på slutten av 1800-tallet fikk sin utdannelse i Europa, og kanskje spesielt i Hannover i Tyskland.
Det er mange dyktige arkitekter som har satt sitt preg på byen. Hagbarth Schytte Berg tegnet blant annet Skien kirke og Skien rådhus før han reiste nordover og ble en av de ledende i arbeidet med å bygge opp Ålesund etter bybrannen der i 1904. En annen arkitekt som er verdt å nevne er Waldemar Hansteen som tegnet flere bygg i Skien etter bybrannen, deriblant Skien brannstasjon, Skiensfjordens Creditbank i Skistredet, Skiens Sparebank og det gamle fengselet i Skien. Et annet av hans bygg som er verdt å nevne, selv om det ligger i «feil» kommune og egentlig ikke har noe med bybrannen i Skien å gjøre, er Porsgrund Porselænsfabrik som stod ferdig året før bybrannen i Skien.
Mange bybranner – nye lover
Bybrannen i Skien og flere andre store bybranner i Norge rundt århundreskiftet 1800/1900 bidro til to viktige lover som på flere måter fremdeles er sentrale i dagens lovverk;
- Den nasjonale murtvangsloven som ble vedtatt etter den store bybrannen i Ålesund i 1904.
- Trappeloven av 1895, hvor det ble innført krav om to uavhengige trapper i nybygg, samt ekstra tiltak for å bedre brannsikkerheten i eksisterende bygninger over to etasjer med bare en trapp.
Og hva skjedde med den fulle svensken?
Noen dager etter bybrannen satt Samuel Lindblom i forhørsretten på Skiens politikammer. Han var nok relativt spak, og nokså full av fylleangst. Foran han satt tre alvorstyngede menn, selveste politimesteren, samt en maler og en slakter som for anledningen var valgt som lagrettemenn. Etter lange avhør og flere møter på bakrommet dømte de Samuel Lindblom til fengsel i 20 dager, med en meny bestående av vann og brød, samt en bot på 50 kroner. Hva han gjorde etter soning vites ikke.
Samuel Lindblom fortjener ikke heder og ære for det han gjorde, men han la utvilsomt grunnlaget for byggingen av et helt unikt bysentrum som forhåpentligvis vil glede oss i generasjoner. I alle fall hvis politikere, byplanleggere, næringsliv, gårdeiere og alle oss andre er vårt ansvar bevisst og blåser liv i de flotte bygningene og det helt unike sentrumsmiljøet vi har i Skien.